Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

kjemme 2

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Betydning og bruk

  1. gre (hår) med kam
    Eksempel
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. rense, rake eller ordne med karde, rive eller lignende redskap
    Eksempel
    • kjemme ull;
    • kjemme høy

kjemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjemme (2

Betydning og bruk

mengde av sammenraket høy eller gress til å henge på hesje, legge i stakk eller lignende eller til å bære

sveis 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sveise (1

Betydning og bruk

  1. sikkert og rutinert grep;
    skikk (1), orden;
    Eksempel
    • ha en egen sveis på sakene;
    • de har fått sveis på laget sitt
  2. måte å kjemme hår på;
    (kort) frisyre
    Eksempel
    • ha nykjemmet sveis

strigle 2

verb

Betydning og bruk

  1. kjemme, glatte og rense hårdekket på husdyr (ærlig hest) med strigle (1
  2. i overført betydning: stelle og rydde
    Eksempel
    • strigle plenen
    • brukt som adjektiv:
      • en striglet hage;
      • striglede og dresskledde menn

glattkjemme

verb

Betydning og bruk

kjemme hår slik at det ligger flatt mot hodet
Eksempel
  • glattkjemme håret
  • brukt som adjektiv:
    • han var iført dress og hadde glattkjemmet hår

karde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin cardus ‘tistel’

Betydning og bruk

redskap med tettsittende tinder til å rense og kjemme ull med
Eksempel
  • to karder med ull imellom

karde 2

verb

Opphav

av karde (1

Betydning og bruk

rense og kjemme ull med karder (1
Eksempel
  • hun karder ulla selv

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Betydning og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hester med

kamme

verb

Opphav

av kam

Betydning og bruk

Eksempel
  • kamme håret

gre, greie 4

verb

Opphav

norrønt greiða; samme opprinnelse som greie (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • gre håret;
  • gre seg