Avansert søk

331 treff

Bokmålsordboka 331 oppslagsord

jeg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av jeg (2

Betydning og bruk

  1. ens egen person;
    ens egentlige karakter eller personlighet;
    Eksempel
    • bare være opptatt av sitt eget jeg;
    • jeget og omverdenen;
    • finne sitt sanne jeg
  2. forteller i 1. person entall i en litterær tekst
    Eksempel
    • det lyriske jeget

Faste uttrykk

  • mitt andre jeg
    • den skjulte eller ukjente siden av personligheten
      • avsløre sitt andre jeg
  • mitt bedre jeg
    den moralske delen av personligheten;
    det gode i en person
    • appellere til hans bedre jeg

solipsisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, nydanning av solus ‘alene’ og ipse ‘selv’

Betydning og bruk

filosofisk oppfatning som går ut på at jeget og dets bevissthetsinnhold er det eneste som eksisterer

overjeg

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin super ego; jamfør jeg (1

Betydning og bruk

i psykologi: del av jeget som sensurerer eller forbyr visse umoralske eller primitive reaksjoner;

egen 1

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som egen (2

Betydning og bruk

som står på sitt;
Eksempel
  • være egen og furten;
  • ikke vær så egen!

egen 2, eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opprinnelig perfektum partisipp av eie (2

Betydning og bruk

  1. som (bare) hører til, angår eller skriver seg fra en selv;
    som en selv hører til;
    personlig
    Eksempel
    • mine egne barn;
    • vårt eget land;
    • til eget bruk;
    • det er din egen skyld;
    • gjøre noe på eget ansvar;
    • se noe med sine egne øyne;
    • med fare for eget og andres liv
    • brukt som substantiv:
      • holde seg til sine egne;
      • kretse om sitt eget;
      • det er av sine egne en skal ha det
  2. som en har for seg selv;
    Eksempel
    • ha egen inngang;
    • leve i sin egen verden;
    • ha egne oppfatninger;
    • kjøre sitt eget løp;
    • gå sine egne veier
  3. Eksempel
    • ha et eget lag med barn;
    • ha et eget ganglag;
    • ha en egen måte å gjøre ting på

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Eksempel
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Eksempel
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Eksempel
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Eksempel
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute

egenhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. særegent eller originalt karaktertrekk
    Eksempel
    • alle har sine små egenheter
  2. det å være egen (1;
    Eksempel
    • det er så mye egenhet i den ungen

utrygg

adjektiv

Betydning og bruk

ikke trygg (1);
urolig, uviss
Eksempel
  • det var utrygge forhold under krigen;
  • utrygt vær

Faste uttrykk

  • føle seg utrygg
    være engstelig;
    være nervøs
  • være utrygg på
    være usikker på;
    ikke ha tillit til
    • være utrygg på sin egen rolle

skinnbarlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • skinnbarlig løgn;
  • ligne skinnbarlig på noe;
  • den skinnbarlige djevel

Faste uttrykk

  • den skinnbarlige
    djevelen (i egen person)

umyndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
    Eksempel
    • umyndige mindreårige
    • brukt som substantiv:
      • umyndige må ha godkjenning fra verge
  2. fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
  3. som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
    Eksempel
    • politisk umyndig;
    • føle seg umyndig