horisont
substantiv hankjønn
Opphav
av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horosBetydning og bruk
- omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
Eksempel
- utvide elevenes horisont
- i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula
Faste uttrykk
- ha en snever horisontvære sneversynt, trangsynt, lite opplyst