Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
synskrets, synsrand
Eksempel
- sola forsvant i horisonten;
- truende skyer samlet seg i horisonten;
- det er vid horisont her på vidda
omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
Eksempel
- utvide elevenes horisont
i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula