Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

havne 1

verb

Opphav

norrønt hafna ‘føre (skip) i havn’; av havn (1

Betydning og bruk

komme (til eller på), ende, lande
Eksempel
  • hun havnet i Bergen som forretningskvinne;
  • kjøre utfor veien og havne på sykehus;
  • havne på hodet i grøfta;
  • havne langt nede på resultatlista

hamne, havne 2

verb

Opphav

av hamn

Betydning og bruk

  1. ha på beite, la beite

ulvekjeft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

munn på ulv
Eksempel
  • havne i ulvekjeften

ulune

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lune (1

Betydning og bruk

dårlig humør
Eksempel
  • havne i ulune

ryke opp i

Betydning og bruk

havne eller komme i konflikt;
Se: ryke
Eksempel
  • det røk opp i en voldsom krangel

forville seg

Betydning og bruk

  1. havne på feil sted
    Eksempel
    • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
    • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
    • hun forvillet seg inn i et ekteskap
  2. om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
    Eksempel
    • plantene forviller seg fra hagene

på defensiven

Betydning og bruk

i en stilling der en blir nødt til å forsvare seg;
Eksempel
  • være på defensiven;
  • havne på defensiven i debatten;
  • tvinge motstanderen over på defensiven

falle blant røvere

Betydning og bruk

komme i dårlig selskap;
havne blant folk som utnytter en;
Se: røver

på folkemunne

Betydning og bruk

  1. i folks sladder
    Eksempel
    • havne på folkemunne
  2. i vanlig omtale
    Eksempel
    • på folkemunne kalles Åkrehamn ‘Åkra’

suppedas

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør akkedas

Betydning og bruk

ugrei, flokete situasjon eller hendelse
Eksempel
  • havne i en suppedas

Faste uttrykk