Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

forelskelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være forelsket
    Eksempel
    • forelskelsens kvaler;
    • den første forelskelsen;
    • flyktige forelskelser
  2. person en er forelsket i
    Eksempel
    • hennes siste forelskelse

flyktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om stoff: som lett fordamper
    Eksempel
    • flyktige væsker
  2. Eksempel
    • et flyktig bekjentskap;
    • en flyktig forelskelse;
    • kaste et flyktig blikk på noe
  3. ustadig, skiftende
    Eksempel
    • en flyktig natur;
    • flyktige forbindelser

ulykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være dypt ulykkelig over noe;
    • være ensom og ulykkelig
  2. som gir lite lykke og glede;
    Eksempel
    • ulykkelig barndom;
    • i krigens ulykkelige år;
    • et ulykkelig samliv
  3. Eksempel
    • en ulykkelig omstendighet;
    • han omkom etter en serie ulykkelige hendelser
  4. som ikke gjengjeldes eller leder til lykkelig samliv;
    Eksempel
    • ulykkelig kjærlighet;
    • en ulykkelig forelskelse

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

romanˋse eller  romanˋgse

Opphav

av gammelfransk romanz ‘fortelling eller dikt på det romanske folkespråket’

Betydning og bruk

  1. kort, fortellende og stemningsfylt dikt
  2. musikk til romanse (1);
    lyrisk og melodisk musikkstykke
    Eksempel
    • en romanse av Schumann;
    • Griegs romanser
  3. romantisk forhold;
    Eksempel
    • innlede en romanse på ferieturen

forelske

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og elske

Faste uttrykk

  • forelske seg
    bli forelska;
    falle for
    • forelske seg i læreren;
    • hun har gått bort og forelsket seg;
    • forelske seg i et maleri

forgape seg

Betydning og bruk

forelske seg;
Eksempel
  • forgape seg i noen

forelske seg

Betydning og bruk

bli forelska;
falle for;
Eksempel
  • forelske seg i læreren;
  • hun har gått bort og forelsket seg;
  • forelske seg i et maleri

falle for

Betydning og bruk

bli svært interessert i;
forelske seg i;
Se: falle

forgape

verb

Opphav

fra tysk ‘gape, glo for mye på noe’; av for- (2

Faste uttrykk

  • forgape seg
    forelske seg
    • forgape seg i noen

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle fra
    1. forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av