Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
erkebiskop
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
erkibiskup
Betydning og bruk
øverste
biskop
(i den katolske, ortodokse, anglikanske eller episkopale kirken)
;
jamfør
erke-
(1)
Artikkelside
erkebisp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
erkebiskop
;
jamfør
bisp
(
1
I)
Artikkelside
erkebispesete
,
erkebispsete
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted der en
erkebiskop
har
embetsboligen
sin
erkebispestol
Artikkelside
erkebispestol
,
erkebispstol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
embete
(1)
til en
erkebiskop
;
jamfør
stol
(2)
Artikkelside
erkebispedømme
,
erkebispdømme
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
område som en
erkebiskop
har tilsyn med
;
jamfør
bispedømme
Artikkelside
erke-
prefiks
Opphav
norrønt
erki-
,
gjennom
gammelengelsk
;
opprinnelig
gresk
arkhi-
‘over-’, av
arkhein
‘herske’
Betydning og bruk
som er av høyeste rang
;
i ord som
erkebiskop
og
erkeengel
brukt
forsterkende
;
i ord som
erkefiende
og
erkesludder
Artikkelside
metropolitt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
erkebiskop
i den romersk-katolske og den ortodokse kirke
Artikkelside