Bokmålsordboka
erkebispedømme, erkebispdømme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et erkebispdømme | erkebispdømmet | erkebispdømmer | erkebispdømmaerkebispdømmene |
| et erkebispedømme | erkebispedømmet | erkebispedømmer | erkebispedømmaerkebispedømmene |
Betydning og bruk
område som en erkebiskop har tilsyn med;
jamfør bispedømme