Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
bråkmaker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-maker
(
1
I)
Betydning og bruk
bråkete person
Eksempel
han var en bølle og en bråkmaker
person som steller til
bråk
(
2
II
, 2)
Eksempel
saksbehandlerne oppfattet ham som en bråkmaker
Artikkelside
-maker
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-makari
;
av
lavtysk
-maker
Betydning og bruk
etterledd i betegnelser for håndverkere
;
i ord som
buntmaker
,
skomaker
og
urmaker
etterledd i personkarakteristikker der førsteledder nevner hva som blir gjort
;
i ord som
bråkmaker
og
juksemaker
Artikkelside
tumultuant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
tumultuare
‘lage bråk (II)'
Betydning og bruk
en som deltar i tumulter, bråkmaker
Artikkelside
bølle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter navnet på stedet
Bøllemosen
i Danmark, hvor en guttebande fra København holdt til i fritiden
Betydning og bruk
rå og brutal person
;
ramp
Eksempel
være en bølle og bråkmaker
;
oppføre seg som en bølle
Artikkelside