Bokmålsordboka
bølle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bølle | bøllen | bøller | bøllene |
| hunkjønn | ei/en bølle | bølla | ||
Opphav
etter navnet på stedet Bøllemosen i Danmark, hvor en guttebande fra København holdt til i fritidenBetydning og bruk
rå og brutal person;
Eksempel
- være en bølle og bråkmaker;
- oppføre seg som en bølle