Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

uniformere

verb

Betydning og bruk

kle i uniform (1
Eksempel
- korpsmedlemmene var uniformert
- brukt som adjektiv:
  uniformerte politifolk
presse inn i samme mønster;
ensrette
Eksempel
- skolen bør ikke uniformere elevenes livssyn
- brukt som adjektiv:
  uniformerte oppfatninger

bybilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

synlig del av bymiljø

Eksempel

et rotete bybilde;
et karakteristisk trekk i bybildet;
et bybilde preget av uniformerte vektere

flankere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

være plassert på begge sider av noe eller noen

Eksempel

trærne flankerer huset;
begravelsesfølget ble flankert av uniformerte politifolk

hird

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hirð; fra gammelengelsk

Betydning og bruk

om norrøne forhold: livvakt og hoff til kongen
1934–1945: halvmilitær organisasjon med uniformerte medlemmer innenfor Nasjonal Samling