Bokmålsordboka
uniformere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uniformere | uniformerer | uniformerte | har uniformert | uniformer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uniformert + substantiv | uniformert + substantiv | den/det uniformerte + substantiv | uniformerte + substantiv | uniformerende |
Betydning og bruk
- oftest som adjektiv i perfektum partisipp: iføre uniform
Eksempel
- korpsmedlemmene var uniformert
- presse inn i samme mønster, ensrette
Eksempel
- skolen bør ikke uniformere elevenes livssyn
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- uniformerte oppfatninger