Bokmålsordboka
flankere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flankere | flankerer | flankerte | har flankert | flanker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flankert + substantiv | flankert + substantiv | den/det flankerte + substantiv | flankerte + substantiv | flankerende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
være plassert på begge sider av noe eller noen
Eksempel
- trærne flankerer huset;
- begravelsesfølget ble flankert av uniformerte politifolk