Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

s-verb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;
  2. i nynorsk: tidligere sideform av st-verb

ikke å undres på

Betydning og bruk

rimelig, forståelig;
Se: undres
Eksempel
  • det er ikke å undres på at denne kaken er manges favoritt

undre seg

Betydning og bruk

Se: undre
  1. være forundret;
    Eksempel
    • de undrer seg over fenomenet
  2. spekulere, lure;
    Eksempel
    • han undret seg på hva som ville skje

forundre seg

Betydning og bruk

undres (2), lure på;
bli overrasket av;
Eksempel
  • det forundrer meg ikke!
  • han sluttet aldri å forundre seg over menneskene

undres

verb

Opphav

norrønt undrast

Betydning og bruk

  1. være forundret over;
    Eksempel
    • han undres over påfunnet
  2. tenke over, fundere på, lure på;
    Eksempel
    • hun har lenge undres på hva som vil skje

Faste uttrykk

  • ikke å undres på
    rimelig, forståelig
    • det er ikke å undres på at denne kaken er manges favoritt

undre 2

verb

Opphav

norrønt undra; beslektet med under (1

Betydning og bruk

  1. gjøre forundret;
    forundre, overraske;
    jamfør undrende
    Eksempel
    • det skulle ikke undre meg om du ble syk
  2. lure på
    Eksempel
    • han undrer om noen av dem kommer

Faste uttrykk

  • undre seg
    1. være forundret;
      undres (1)
      • de undrer seg over fenomenet
    2. spekulere, lure;
      undres (2)
      • han undret seg på hva som ville skje

refleksiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

som viser tilbake på noe eller noen;
Eksempel
  • ‘møtes’ og ‘undres’ er refleksive former av verbet

Faste uttrykk

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’

forundre

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør for- (2

Faste uttrykk

  • forundre seg
    undres (2), lure på;
    bli overrasket av
    • det forundrer meg ikke!
    • han sluttet aldri å forundre seg over menneskene

undren

adjektiv

Betydning og bruk

som undres;
forbauset, forundret
Eksempel
  • stille seg undren til noe