Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stjerne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stjarna; beslektet med astronom og stella

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som er synlig som en lysende prikk på nattehimmelen
    Eksempel
    • en klar himmel med millioner av stjerner;
    • i vest blinket en stor stjerne
  2. Eksempel
    • få et slag så en ser stjerner
  3. noe som ligner en stjerne (1)
    Eksempel
    • et juletre med stjerne i toppen;
    • et ord merket med stjerne;
    • en hest med stjerne i panna
  4. merke på kvalitet (der antall stjerner sier noe om standarden)
    Eksempel
    • campingplassen har tre stjerner;
    • restauranten har fått en stjerne
  5. person som skiller seg ut som uvanlig god på sitt felt;
    berømt person
    Eksempel
    • hun var en ny stjerne i langrennssporet;
    • han er en stjerne i det vitenskapelige miljøet

Faste uttrykk

  • ha en høy stjerne
    være godt likt;
    stå høyt i kurs
    • hun har en høy stjerne hos ledelsen
  • stjerne i boka/margen
    anerkjennelse;
    ros
    • prosjektet fikk enda en stjerne i boka;
    • arrangøren fikk en stjerne i margen etter den velorganiserte konserten
  • stjerner i øynene
    øyne som lyser av glede eller begeistring
  • stå skrevet i stjernene
    være bestemt av skjebnen
    • det stod nok skrevet i stjernene at hun skulle bli forfatter
  • være født under en lykkelig stjerne
    være født til hell og lykke (etter en oppfatning om at stjernenes stilling i det øyeblikket en person blir født, avgjør den videre skjebnen)

stellar, stellarisk

adjektiv

Opphav

av latin stella ‘stjerne’

Betydning og bruk

som gjelder stjernene
Eksempel
  • solar og stellar stråling

nova

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (stella) nova ‘ny (stjerne)'

Betydning og bruk

stjerne som plutselig vokser enormt i lysstyrke og deretter avtar igjen

fiksstjerne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter latin stella fixa

Betydning og bruk

eldre betegnelse for stjerne som tilsynelatende ikke forandrer posisjon i forhold til andre stjerner;
til forskjell fra planet (1) og vandrestjerne

konstellasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og stella ‘stjerne’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nye konstellasjoner i norsk politikk