Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
11 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
-ent
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
-ens
,
genitiv
-entis
;
sideform til
-ant
(
2
II)
Betydning og bruk
etterledd brukt i
adjektiv
;
i ord som
eminent
,
frekvent
og
resistent
Artikkelside
s-verb
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
i nynorsk: tidligere
sideform
av
st-verb
Artikkelside
s-passiv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bokmål:
passiv
(
1
I)
som en får ved å legge til ‘-s’ til stammen av et verb
i nynorsk: tidligere
sideform
av
st-passiv
Artikkelside
tjue
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tjogu
, sideform til
tuttugu
, opprinnelig ‘to-ti’
Betydning og bruk
grunntallet 20
Eksempel
det skjedde for tjue år siden
;
hun fyller 20 år i morgen
Artikkelside
styrke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
sideform av
norrønt
styrkr
;
beslektet
med
sterk
Betydning og bruk
det å være sterk, kraftig
Eksempel
gutten har en voksen manns
styrke
;
be om
styrke
til å holde ut
;
hurtighet er lagets
styrke
;
stormen avtok i
styrke
;
karakter
styrke
, vilje
styrke
organisert flokk, (troppe)avdeling
Eksempel
landets væpnede
styrker
;
fly
styrke
, flåte
styrke
;
politi
styrke
Faste uttrykk
framheve med styrke
tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside
når
2
II
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
hvé nær
;
opprinnelig
trolig
sideform av
nær
(
2
II)
Betydning og bruk
på hvilket tidspunkt
Eksempel
når
går toget?
jeg vet ikke
når
han kommer
Faste uttrykk
når som helst
på hvilket som helst tidspunkt
det kan bli alvor når som helst
Artikkelside
jeg
2
II
pronomen
Vis bøyning
Opphav
sideform til
norrønt
ek
, av eldre urnordisk
eka
Betydning og bruk
jamfør
min
(
1
I)
;
1.
person
entall
Eksempel
arme meg!
trøste og bære meg!
du er meg en luring
;
du er større enn
jeg
eller
meg
;
det er bare
jeg
eller
meg
;
jeg
tar med meg boka mi
Artikkelside
klammeform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: ord-
eller
bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista
;
sideform
Artikkelside
hovedform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon
;
jamfør
sideform
Eksempel
systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål
Artikkelside
be-
prefiks
Opphav
fra
lavtysk
;
trykksvak sideform av
bi-
(
1
I)
Betydning og bruk
prefiks
(1)
brukt sammen med verb for å gjøre direkte objekttilknytning mulig
;
i ord som
bebo
og
besvare
prefiks
(1)
brukt for å avlede verb av adjektiv
;
i ord som
beriktige
,
berolige
og
berike
prefiks
(1)
brukt for å danne verb av substantiv
;
i ord som
befolke
og
bemanne
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100