Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
89 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • gi et sannere bilde av noe
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

tørrhoste 2

verb

Betydning og bruk

hoste (2, 1) uten å få løst opp slimet i brystet
Eksempel
  • han tørrhostet i begynnelsen av forkjølelsen
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

style

verb

Uttale

staiˊle

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

gi en bestemt stil (4);
pynte, fikse på
Eksempel
  • frisøren både føner og styler håret;
  • jakka kan gjerne styles med et løst skjerf og en tøff kaps
Artikkelside

vente 2

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Betydning og bruk

  1. holde seg i ro;
    Eksempel
    • stå og vente;
    • vent og se!
    • vent litt!
    • bare vent – jeg skal nok greie det!
    • vente med å bestemme seg;
    • vente på noen;
    • den saken får vente;
    • vente til alle har kommet;
    • store problemer venter på å bli løst;
    • jeg har ventet ganske lenge nå
  2. være klar eller ferdig
    Eksempel
    • middagen venter
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i en ventende bil
  3. regne med (som sannsynlig)
    Eksempel
    • vente gjester;
    • vente barn;
    • du kan vente meg klokka sju;
    • det var ikke annet å vente;
    • vente seg mye av oppholdet;
    • såpass må en kunne vente av et voksent menneske;
    • han hadde ikke ventet det svaret

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • vente seg
    regne med;
    gå ut fra
    • hva er det hun venter seg?
Artikkelside

swagger

substantiv hankjønn

Uttale

svægger

Opphav

fra engelsk av swag ‘henge løst’

Betydning og bruk

vid, løs kåpe
Artikkelside

bidra

verb

Opphav

etter tysk opprinnelig ‘dra, bære bort til’

Betydning og bruk

yte sin hjelp;
medvirke
Eksempel
  • bidra etter beste evne;
  • bidra med en artikkel til et tidsskrift;
  • bidra til at gåten blir løst;
  • brannvesenetet bidrar i leteaksjonen;
  • mange har bidratt til det endelige resultatet
Artikkelside

prat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gemyttlig samtale;
    passiar, snakk
    Eksempel
    • komme i prat med;
    • skal vi ta oss en prat?
    • praten gikk om avling og priser
  2. løst snakk;
    sludder
    Eksempel
    • det er bare prat;
    • prat blant bygdefolket

Faste uttrykk

  • slå av en prat
    snakke gemyttlig
    • slå av en prat med naboen på butikken
Artikkelside

prater

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har lett for å prate om løst og fast;
Artikkelside