Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

begrunne

verb

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • begrunne en avgjørelse;
  • begrunne oppsigelsen;
  • hvordan vil du begrunne det?
  • begrunne et vedtak;
  • antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
  • særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn
  • brukt som adjektiv:
    • utarbeide et begrunnet forslag;
    • ha en begrunnet mistanke om noe;
    • ha et begrunnet håp om at det skal gå bra

stemmegivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

stemmegiving, stemmegiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å avgi stemme (1, 3)
Eksempel
  • grunngi sin stemmegivning

grunngi

verb

Betydning og bruk

begrunne, underbygge
Eksempel
  • grunngi et forslag;
  • organisasjonen grunngir avgjørelsen med at kvaliteten er for dårlig
  • brukt som adjektiv:
    • et grunngitt spørsmål

realitetsdrøfte

verb

Betydning og bruk

drøfte (og grunngi) ulike syn på viktige sider av en sak;

motivere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør motiv

Betydning og bruk

  1. gi motivasjon;
    skape lyst og ønske hos noen;
    påvirke, oppmuntre, stimulere
    Eksempel
    • motivere elevene til økt innsats;
    • være motivert for oppgaven;
    • hun motiverer jenter til å søke teknisk utdanning
  2. være motiv (1) for;
    Eksempel
    • de motiverte røykeforbudet med brannfare

heuristisk

adjektiv

Betydning og bruk

som fører til praktiske resultater uten at en kan grunngi det
Eksempel
  • heuristisk framgangsmåte

nemlig

adverb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘nevnt ved navn’

Betydning og bruk

  1. brukt for å utheve, forklare eller grunngi noe
    Eksempel
    • vi kom litt senere, nemlig på onsdag;
    • han kjenner stedet godt – han har nemlig vært der;
    • jeg kommer nemlig aldri til å gi opp!
  2. brukt i stedet for ‘ja’ som bekreftende svar
    Eksempel
    • er det du som har gjort det? – Nemlig!