Bokmålsordboka
realitetsbehandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å realitetsbehandle | realitetsbehandler | realitetsbehandla | har realitetsbehandla | realitetsbehandl!realitetsbehandle! |
| realitetsbehandlet | har realitetsbehandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandla + substantiv | den/det realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandlende |
| realitetsbehandlet + substantiv | realitetsbehandlet + substantiv | den/det realitetsbehandlede + substantiv | realitetsbehandlede + substantiv | |
| den/det realitetsbehandlete + substantiv | realitetsbehandlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
behandle kjernespørsmålet i en sak;