Artikkelside

Bokmålsordboka

begrunne

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å begrunne	begrunner	begrunna	har begrunna	begrunn!
		begrunnet	har begrunnet
		begrunnet	har begrunnet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
begrunna + substantiv	begrunna + substantiv	den/det begrunna + substantiv	begrunna + substantiv	begrunnende
begrunnet + substantiv	begrunnet + substantiv	den/det begrunnede + substantiv	begrunnede + substantiv
begrunnet + substantiv	begrunnet + substantiv	den/det begrunnete + substantiv	begrunnete + substantiv

Uttale

begrunˊne

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppgi grunn (, 7) for;

grunngi, motivere, underbygge

Eksempel

begrunne en avgjørelse;
begrunne oppsigelsen;
hvordan vil du begrunne det?
begrunne et vedtak;
antakelsen er dårlig begrunnet i forskning;
særavgifter som er begrunnet med fordelingshensyn

brukt som adjektiv:
- utarbeide et begrunnet forslag;
- ha en begrunnet mistanke om noe;
- ha et begrunnet håp om at det skal gå bra