Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

mark 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (; jamfør marg ( og margin

Betydning og bruk

utmark, oftest med skog
Eksempel
- gå tur i marka
- - bymark
  - jaktmark
  - ødemark
gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
terreng (1)
Eksempel
- gå tur i skog og mark
- - brakkmark
  - innmark
  - våtmark
dyrket grunn;
eng (1, jordstykke
Eksempel
- arbeide ute på markene
jordoverflate;
bakke (2, 2)
Eksempel
- sitte på marka;
- det er tele i marka
slagmark, felt (1
virkefelt
- - misjonsmark

Faste uttrykk

føre i marken
legge fram, framføre;
argumentere
de har ført mange argumenter i marken
i marka
på selve stedet;
utendørs;
ut/ute i felten
gjøre studier i marka
slå av marka
overvinne
upløyd mark
område som ikke er utforsket
på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

rein 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rein(a)

Betydning og bruk

gressgrodd strimmel eller gressbakke i kanten av en åker
langstrakt voll av jord eller grus

gressbakke, grasbakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gressgrodd grunn