Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

trubadur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra provençalsk, av trobar ‘finne på, dikte’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kjent og kjær trubadur
  2. om eldre forhold: omreisende dikter som komponerer og framfører kjærlighetssanger
    Eksempel
    • en provencalsk trubadur

ha 3

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt

Betydning og bruk

brukt i følelsesutbrudd
Eksempel
  • ha, hvilken dikter han er!

Faste uttrykk

  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha

versemakeri, versmakeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å skrive (banale) vers og dikt på en mekanisk måte
Eksempel
  • jeg dikter ikke, men driver med litt versemakeri

slampoet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør slampoesi

Betydning og bruk

person som dikter og framfører slampoesi
Eksempel
  • hun er slampoet, skuespiller og standupkomiker

gjendiktning, gjendikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjendikte
    Eksempel
    • de holder på med en ny gjendiktning av en russisk dikter
  2. verk som har blitt gjendiktet
    Eksempel
    • en gjendiktning av spansk lyrikk

vekselbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av bruk (2

Betydning og bruk

planmessig variasjon av vekstslagene på et jordstykke i en viss omløpstid
Eksempel
  • drive vekselbruk med korn, rotvekster og kunsteng;
  • i overført betydning: forfatterinnen driver vekselbruk, hun både dikter og gjendikter

salmedikter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som dikter salmer

fabulist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. en som fabler eller dikter opp historier;

diktning, dikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dikte (1);
    virksomhet som dikter
    Eksempel
    • leve for sin diktning
  2. Eksempel
    • være interessert i bildekunst og diktning
  3. samlet skjønnlitterær produksjon fra en forfatter eller fra en viss periode eller et visst område;
    skjønnlitteratur
    Eksempel
    • Wergelands diktning;
    • det beste av norsk diktning;
    • boka representerer høydepunktet i hele hans diktning
  4. noe oppdiktet;
    Eksempel
    • fri diktning

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie