Bokmålsordboka
gjendikte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjendikte | gjendikter | gjendikta | har gjendikta | gjendikt! |
| gjendiktet | har gjendiktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjendikta + substantiv | gjendikta + substantiv | den/det gjendikta + substantiv | gjendikta + substantiv | gjendiktende |
| gjendiktet + substantiv | gjendiktet + substantiv | den/det gjendiktede + substantiv | gjendiktede + substantiv | |
| den/det gjendiktete + substantiv | gjendiktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
oversette en tekst fra et annet språk på en fri og kunstnerisk måte
Eksempel
- hun gjendikter japanske dikt for et norsk publikum;
- det er like vanskelig å gjendikte som å dikte