Bokmålsordboka
gjendiktning, gjendikting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjendikting | gjendiktingen | gjendiktinger | gjendiktingene |
| en gjendiktning | gjendiktningen | gjendiktninger | gjendiktningene | |
| hunkjønn | ei/en gjendikting | gjendiktinga | gjendiktinger | gjendiktingene |
| ei/en gjendiktning | gjendiktninga | gjendiktninger | gjendiktningene | |
Betydning og bruk
- det å gjendikte
Eksempel
- de holder på med en ny gjendiktning av en russisk dikter
- verk som har blitt gjendiktet
Eksempel
- en gjendiktning av spansk lyrikk