Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 1513 oppslagsord

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Betydning og bruk

  1. spiss tapp, pigg
    Eksempel
    • brodd på en skistav
  2. metallplate med pigger på til å ha under skoene på glatt føre
    Eksempel
    • gå med brodder
  3. stikkeredskap hos visse dyr, særlig insekter
    Eksempel
    • bier og veps har brodd
  4. i overført betydning: noe som virker sårende, smertefullt eller provoserende;
    skarpt og kritisk budskap
    Eksempel
    • ord med brodd;
    • satirisk brodd;
    • oppropet har brodd mot kirken;
    • en teaterforestilling helt uten brodd
  5. torneaktig utvekst i enden av et blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i ledelsen av;
    i spissen for
    • de stod i brodden for aksjonen;
    • han gikk i brodden for å drive fram forbedringer
  • ta brodden av
    dempe virkningen av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

brevvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som en brevveksler med privat uten å omgås

brennkulde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk kulde;
jamfør brenn- (1)
Eksempel
  • håpe på tidlig snø uten brennkulde

oppspinn

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘noe som er spunnet sammen’; jamfør spinn

Betydning og bruk

noe som er diktet sammen uten rot i virkeligheten, oftest med ond hensikt;
Eksempel
  • det var oppspinn fra ende til annen

opponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette opp imot’

Betydning og bruk

  1. si imot, komme med innvendinger
    Eksempel
    • opponere mot et synspunkt;
    • hun opponerer alltid
  2. opptre som opponent ved doktordisputas
    Eksempel
    • de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder

Faste uttrykk

  • opponere ex auditorio
    opponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent

opplatt

adjektiv

Opphav

av opp og late (1

Betydning og bruk

  1. ikke lukket;
    Eksempel
    • med opplatt munn
  2. uten forbehold;
    Eksempel
    • et opplatt sinn

opphør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av opphøre

Betydning og bruk

  1. midlertidig stopp;
    Eksempel
    • snakke uten opphør
  2. det at en tilstand holder opp;
    Eksempel
    • på grunn av forretningens opphør skal hele varebeholdningen selges ut

prosatekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(litterær) tekst som er skrevet på et alminnelig språk uten rim, vers eller fast rytme

prokaryot 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i biologi: celle uten cellekjerne;
til forskjell fra eukaryot (1

promenere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra senlatin prominare ‘drive fram’

Betydning og bruk

gå (uten bestemt mål);