Bokmålsordboka
promenere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å promenere | promenerer | promenerte | har promenert | promener! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| promenert + substantiv | promenert + substantiv | den/det promenerte + substantiv | promenerte + substantiv | promenerende |
Opphav
gjennom fransk; fra senlatin prominare ‘drive fram’Betydning og bruk
gå (uten bestemt mål);