Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 67 oppslagsord

ejakulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av ejakulere

Betydning og bruk

det å støte ut sæd fra urinrør;
Eksempel
  • for mannen opptrer som regel orgasme og ejakulasjon samtidig

dragshow

substantiv intetkjønn

Uttale

drægsjou; drægsjåv

Opphav

av engelsk slang drag ‘kvinneklær og makeup på menn’

Betydning og bruk

show der de som opptrer, bærer klær typiske for det motsatte kjønn

diplomatisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder diplomati (1) og diplomater
    Eksempel
    • diplomatiske særrettigheter;
    • diplomatiske kilder;
    • ha diplomatisk status;
    • land som Norge har diplomatisk forbindelse med
  2. som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
    Eksempel
    • et diplomatisk svar;
    • hun er ikke videre diplomatisk
    • brukt som adverb:
      • opptre diplomatisk

Faste uttrykk

  • diplomatisk immunitet
    rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter;
    eksterritorialrett

dimorf

adjektiv

Opphav

av gresk di- og morphe ‘form’; jamfør di- (1 og -morf

Betydning og bruk

som opptrer eller fins i to former
Eksempel
  • en dimorf sopp som veksler mellom å være gjærsopp og muggsopp

behandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Betydning og bruk

  1. medisinsk tiltak for å helbrede noen eller redusere et helseproblem;
    Eksempel
    • behandling for ryggplager;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • være under behandling av lege;
    • bli frisk etter behandling med antibiotika
  2. vurdering og/eller drøfting av en sak som leder fram til en avgjørelse, et vedtak eller lignende
    Eksempel
    • saken er oppe til behandling i Stortinget
  3. måte en handler og opptrer overfor et annet menneske eller dyr på;
    Eksempel
    • få god behandling;
    • urettferdig behandling
  4. bearbeiding av en gjenstand på en bestemt måte
    Eksempel
    • gulvet har fått ny behandling med lakk
  5. det å betjene eller håndtere noe
    Eksempel
    • behandling av maskiner og annet utstyr

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!

band 2

substantiv intetkjønn

Uttale

bann; bænn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som bande (1

Betydning og bruk

gruppe av musikere som spiller og opptrer sammen
Eksempel
  • spille i band;
  • bandet legger snart ut på turné