Bokmålsordboka
eksterritorialrett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en eksterritorialrett | eksterritorialretten | eksterritorialretter | eksterritorialrettene |
Betydning og bruk
rett (2, 1) til ikke å være underkastet myndighetene i landet en oppholder seg i;
Eksempel
- diplomaters eksterritorialrett;
- ha eksterritorialrett