Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

heng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noe henger;
    noe som henger
    Eksempel
    • en buksebak med heng
  2. utoverhengende bergvegg;
    bratt skråning
    Eksempel
    • klatrerne forserte flere heng
  3. svak, jevn vind;
    drag i lufta
    Eksempel
    • et heng fra nordvest
  4. det at datamaskin eller annen teknisk innretning har hengt seg opp
    Eksempel
    • få heng i programvaren;
    • trafikklysene fikk heng

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    komme eller være så nær en konkurrent som ligger foran (i et løp eller en turnering), at det er mulig å passere
Artikkelside

elveos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utløp av elv;
jamfør os (2
Eksempel
  • trange sund og elveos kan ha svak is
Artikkelside

halvsjanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svak, liten mulighet
Eksempel
  • laget skapte den ene halvsjansen etter den andre
Artikkelside

hare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; beslektet med norrønt hǫss ‘grå’

Betydning og bruk

  1. dyr med store ører, lange bakbein, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Eksempel
    • det er mye hare i området
  2. i overført betydning: svak, redd person;
  3. i idrett: person som skal trekke opp og holde oppe farten i løp, særlig i de første rundene
    Eksempel
    • han skal være med som hare de første 400 meterne

Faste uttrykk

  • ingen vet hvor haren hopper
    ingen vet hva som vil skje
Artikkelside

gule 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gula

Betydning og bruk

jevn, svak vind
Artikkelside

galvanometer

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør meter (2

Betydning og bruk

instrument til måling av svak elektrisk strøm
Artikkelside

fislete, fislet

adjektiv

Betydning og bruk

puslete, svak, veik
Eksempel
  • fislete lyd;
  • planene er for fislete
Artikkelside

blafring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å blafre (1)
    Eksempel
    • en svak blafring i peisen
  2. det å blafre (2)
    Eksempel
    • blafring i gardinene
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • bli spredt for alle vinder
    i alle retninger
  • i vinden
    populær
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
Artikkelside
Side 6 av 11