Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

vokter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vokter;
person som har til yrke å vokte
Eksempel
  • banevokter, dørvokter, fangevokter;
  • fangene rømte fra vokteren;
  • vokterne i zoologiske hager;
  • opptre som moralens vokter

visesang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • opptre med visesang

verdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være verdig (1)
    Eksempel
    • det er under hennes verdighet å svare på slikt
  2. det å være verdig (2)
    Eksempel
    • opptre med ro og verdighet;
    • holde på, miste verdigheten
  3. Eksempel
    • komme til heder og verdighet igjense heder

utagere

verb

Betydning og bruk

opptre uten hemninger, ofte voldsomt og aggressivt
  • opptre på en måte som vekker oppmerksomhet;
    ofte som adjektiv i presens partisipp:
    • barn med adferdsvansker er ofte utagerende

ukollegial

adjektiv

Betydning og bruk

usolidarisk, ukameratslig
Eksempel
  • opptre ukollegialt

ubalansert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. heftig og omskiftelig til sinns, ulikevektig
    Eksempel
    • opptre ubalansert
  2. Eksempel
    • en ubalansert framstilling av hendelsesforløpet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. hver av de mindre, leddete delene av foten hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • liste seg på tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • på tå hev;
    • gå på tærne for enopptre forsiktig for ikke å irritere en
  2. forreste del av sko eller strømpe
    Eksempel
    • hull på tåa;
    • sko med spiss tå

Faste uttrykk

  • fra topp til tå
    fra øverst til nederst
  • lett på tå
    ha lette fotbevegelser
  • tråkke en på tærne
    forulempe en

tyste

verb

Betydning og bruk

opptre som tyster;

trippelpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grad av temperatur som lar et stoff opptre samtidig i fast, flytende og gassformig tilstand

tolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkr, gjennom lavtysk; fra slavisk

Betydning og bruk

  1. person som har som yrke å oversette;
    person som muntlig oversetter fra ett språk til ett eller flere andre
    Eksempel
    • opptre som tolk;
    • være ansatt som tolk i FN;
    • simultantolk
  2. Eksempel
    • gjøre seg til tolk for noe(n)