Bokmålsordboka
utagere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utagere | utagerer | utagerte | har utagert | utager! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utagert + substantiv | utagert + substantiv | den/det utagerte + substantiv | utagerte + substantiv | utagerende |
Betydning og bruk
opptre uten hemninger, ofte voldsomt og aggressivt;
utløse indre sinne, konflikt eller lignende
Eksempel
- mannen utagerte mot vaktene;
- ha behov for å utagere
- brukt som adjektiv:
- utagerende barn;
- vise utagerende atferd