Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

indikativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) indicativus, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: modus (1) som uttrykker at en ytring skal tolkes som et konstaterende eller fortellende utsagn eller som et direkte spørsmål;
    Eksempel
    • ‘sitter’ og ‘spiste’ er verb i indikativ;
    • verbet står i indikativ
  2. verb bøyd i indikativ (1)

infinitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (3, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (6) eller modus (1)
Eksempel
  • ‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

kløyvd infinitiv

Betydning og bruk

mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord;
Eksempel
  • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’

kausativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av kausativ (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: transitivt (2 verb som er avledet av et intransitivt II (2 verb og som uttrykker at handlingen i verbet blir satt i verk
Eksempel
  • ‘legge’ er kausativ til ‘ligge’

kausativ 2

adjektiv

Opphav

av latin causa; se kausal

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som uttrykker et årsaksforhold;
Eksempel
  • kausative verb

an

adverb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt á ‘på’

Betydning og bruk

  1. i uttrykk med verb;
  2. i eldre bokføring: brukt foran navnet til kreditor eller foran postene på debetsiden i konto eller på regning;
    motsatt per (5)
    Eksempel
    • an 100 kg hvetemel;
    • an Peder Ås

hovedverb, hovedverbum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

verb i en sammensatt tid som bærer betydningen;
til forskjell fra hjelpeverb

intransitiv 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavsluttet’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøyd i imperfektiv (1, 1)

imperativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; av latin imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker en oppfordring, et påbud eller en befaling
  2. verb som er bøyd i imperativ (1, 1)
    Eksempel
    • ‘les’ og ‘kjør’ er imperativer