Bokmålsordboka
imperfektiv 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en imperfektiv | imperfektiven | imperfektiver | imperfektivene |
Opphav
av latin imperfectus ‘ufullført, uavsluttet’Betydning og bruk
- verbalkategori som uttrykker imperfektivt (2 aspekt (4);jamfør perfektiv (1
- verb som er bøyd i imperfektiv (1, 1)