Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 704 oppslagsord

rettshaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har (krav på) en rett;

rettsbevissthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bevissthet om hva som er rett;
rettsfølelse

rettkommen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en har fått på rett eller lovlig måte
  2. som har rett til noe;
    Eksempel
    • være rettkommen til arv

rettskrivingsform, rettskrivningsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rett måte å skrive (og bøye) et ord på

rettsoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

behandling og domfellelse i en rett;
rettslig oppgjør
Eksempel
  • rettsoppgjøret etter krigen

rettsvitenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskap som gjelder rett og rettsvesen;

rettvis

adjektiv

Opphav

norrønt réttvíss, av vis (2 ‘klok, vis til å skjønne hva som er rett’

Betydning og bruk

som er i samsvar med lov eller moral;
Eksempel
  • en rettvis fordeling av godene

rettsstridig

adjektiv

Betydning og bruk

som er i strid med lov og rett;

rettspleie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

håndhevelse av lov og rett gjennom domstolene

rettslære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vitenskap om gjeldende rett