Bokmålsordboka
rettvis
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rettvis | rettvist | rettvise | rettvise |
Opphav
norrønt réttvíss, av vis (2 ‘klok, vis til å skjønne hva som er rett’Betydning og bruk
som er i samsvar med lov eller moral;
Eksempel
- en rettvis fordeling av godene