Bokmålsordboka
rettshaver
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rettshaver | rettshaveren | rettshavere | rettshaverne |
Betydning og bruk
person som har (krav på) en rett;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rettshaver | rettshaveren | rettshavere | rettshaverne |