Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • stikke ut, anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat, offentlig vei;
    • hullet vei;
    • asfaltert vei
    • kjørebane
      • gå ute i veien;
      • gå ut i veien
    • i sammensetninger om kanaler i kroppen:
      • fordøyelsesveiene, luftveiene
  2. ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
    Eksempel
    • ha bare tida og veiense tid;
    • hun er tre måneder på veigravid i tredje måned;
    • være på vei inn i, ut av politikken;
    • være langt på vei enige;
    • hva er i veien?hva står på?
    • legge hindringer i veienlage hindringer;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • være på vei til skolen
  3. Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred;
    • en gate med trafikk begge veier, bare én vei
  4. Eksempel
    • den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
    • ha lang vei til skolen
    • rom, plass for passasje
      • av vei(en)!
      • bane seg vei gjennom folkemengden
  5. Eksempel
    • klesvei, matvei;
    • ad lovlig vei

Faste uttrykk

  • gjøre vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
  • gå i veien
    være til hinder
  • gå sin vei
    gå vekk, bort
  • gå sine egne veier
    være selvstendig, egensindig
  • ikke gå av veien for
    ikke ha motforestillinger mot (for eksempel å stjele)
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være bra, ikke feil, ha noe for for seg
    • litt sunt folkevett er ikke av veien
  • komme til veis ende
    nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
  • legge i vei
    dra av sted
  • rydde av veien
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til veie
    få tak i
  • stå i veien for
    hindre (noen) i å komme fram
  • ta på vei for
    bli sint, fare opp (for noe)

tyvslakte, tjuvslakte

verb

Betydning og bruk

slakte dyr ulovlig og stjele kjøttet

tyveri, tjuveri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

forbrytelsen å stjele
Eksempel
  • simpelt tyveri blir mildere straffet enn grovt tyveri

trollkatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i folketroen: kattelignende vesen som en trollkjerring har for å stjele for eksempel melk fra andre

trang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫng; av trang (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • føle, ha trang til noe
  2. foreldet: det å trenge, særlig økonomisk hjelp
    Eksempel
    • stjele av trang

tjuve

verb

Betydning og bruk

stygg

adjektiv

Opphav

norrønt styggr

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende
    Eksempel
    • en stygg ulykke;
    • sjøen gikk stygg;
    • stygge våpen;
    • en stygg sykdom;
    • en stygg sving
  2. Eksempel
    • et stygt skrik;
    • det var stygt å høre på;
    • være stygg på håret;
    • ha stygg håndskrift;
    • dressen var flekket og stygg;
    • ha stygge tenner;
    • være stygg å se på
  3. Eksempel
    • fare stygt fram;
    • tenke stygge tanker;
    • stygge gjerninger;
    • en stygg beskylding;
    • være stygg mot en
    • usømmelig
      • fortelle stygge historier;
      • skrive stygge ord på doveggen

Faste uttrykk

  • være stygg i kjeften
    bruke harde, ufine ord

stjålen

adjektiv

Opphav

av stjele

Betydning og bruk

skjult, hemmelig
Eksempel
  • stjålne øyekast

show

substantiv intetkjønn

Uttale

sjou; sjåv

Opphav

fra engelsk ‘oppvisning’

Betydning og bruk

flott oppvisning;
utstyrsrevy

Faste uttrykk

  • lage show
    lage oppstyr og moro (rundt seg selv)
  • stjele showet
    være den som publikum blir mest begeistret for, være midtpunktet

rapse

verb

Opphav

kanskje av rappe (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • rapse og stjele