Bokmålsordboka
tyvslakte, tjuvslakte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tjuvslakte | tjuvslakter | tjuvslakta | har tjuvslakta | tjuvslakt! |
| tjuvslaktet | har tjuvslaktet | |||
| å tyvslakte | tyvslakter | tyvslakta | har tyvslakta | tyvslakt! |
| tyvslaktet | har tyvslaktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tjuvslakta + substantiv | tjuvslakta + substantiv | den/det tjuvslakta + substantiv | tjuvslakta + substantiv | tjuvslaktende |
| tjuvslaktet + substantiv | tjuvslaktet + substantiv | den/det tjuvslaktede + substantiv | tjuvslaktede + substantiv | |
| den/det tjuvslaktete + substantiv | tjuvslaktete + substantiv | |||
| tyvslakta + substantiv | tyvslakta + substantiv | den/det tyvslakta + substantiv | tyvslakta + substantiv | tyvslaktende |
| tyvslaktet + substantiv | tyvslaktet + substantiv | den/det tyvslaktede + substantiv | tyvslaktede + substantiv | |
| den/det tyvslaktete + substantiv | tyvslaktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
slakte dyr ulovlig og stjele kjøttet