Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

dublé, duble

substantiv hankjønn

Uttale

dubleˊ

Opphav

fra fransk; av dublere

Betydning og bruk

  1. metall som er overtrukket med et tynt lag finere metall, ofte gull
    Eksempel
    • et ur i dublé
  2. det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene samtidig;
    det å dublere (4);
    jamfør dublett (2)
  3. støt som en dublerer en biljardkule med

hoven

adjektiv

Opphav

norrønt hofinn, av hefja ‘heve’

Betydning og bruk

  1. om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
    Eksempel
    • fingeren var stiv og hoven;
    • være hoven over det ene øyet
  2. Eksempel
    • jeg utstår ikke den hovne bleien

være i støtet

Betydning og bruk

være i slag;
Se: støt

gi støtet til

Betydning og bruk

være en impuls, foranledning til;
Se: støt

hurten

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

elrokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rokke (1 som jakter og forsvarer seg med elektriske støt

hjernerystelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bevisstløshet eller nedsatt bevissthet som følge av sterkt støt mot hodet

hjelm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjalmr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg som beskytter mot hogg, slag, støt eller lignende
    Eksempel
    • det er påbudt å bruke hjelm på byggeplassen;
    • soldatene stilte med hjelm og fullt feltutstyr
  2. noe som ligner hjelm (1);
    kornstakk med tak eller dekke

flikk 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i ballspill: det å sende ballen videre i (tilnærmet) samme retning med et kort spark eller støt
Eksempel
  • hun satte ballen i mål med en flikk;
  • han fikk ballen etter en flikk fra Solskjær

dulp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som dolp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fuglen lå i en dulp og ruget;
    • ned i alle dulper og bekkefar
  2. dunk eller støt