Bokmålsordboka
dulp
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dulp | dulpen | dulper | dulpene |
| hunkjønn | ei/en dulp | dulpa | ||
Opphav
samme opprinnelse som dolpBetydning og bruk
Eksempel
- fuglen lå i en dulp og ruget;
- ned i alle dulper og bekkefar
- dunk eller støt