Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

selskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk av selle ‘kamerat’, egentlig ‘samling av kamerater’; jamfør norrønt selskapr m

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • for selskaps skyld;
    • holde en med selskap;
    • han viser seg ofte i selskap med henne;
    • komme i dårlig selskap
  2. sammenkomst, gjestebud, lag
    Eksempel
    • holde, ha selskap;
    • bli bedt i selskap
  3. gruppe av mennesker
    Eksempel
    • selskapet sitter til bords ennå;
    • reiseselskap, jaktselskap
  4. økonomisk foretak
    Eksempel
    • aksjeselskap, forsikringsselskap, dampskipsselskap, oljeselskap
    • forening
      • musikkselskap, et dramatisk, et lærd selskap;
      • Det Kongelige Selskap for Norges Vel

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte del av samfunnet; en toneangivende gruppe

selskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjerne søker selskap med andre
    Eksempel
    • en selskapelig natur;
    • være selskapelig anlagt
  2. som har preg av selskap, festlig
    Eksempel
    • en selskapelig sammenkomst
    • som passer for, er preget av selskapslivet
      • ha mange selskapelige talenter;
      • føre et selskapelig liv;
      • leve selskapelig

seanse

substantiv hankjønn

Uttale

seanˊgse

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

møte, sammenkomst, særlig for å utføre spiritistiske eller hypnotiske eksperimenter

samling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å samles;
    det å samle
    Eksempel
    • borgerlig samling;
    • Norges samling
  2. Eksempel
    • en samling for juniorløperne i kretsen
  3. noe som er samlet eller har samlet seg
    Eksempel
    • en samling av gamle bøker;
    • historiske samlinger, frimerkesamling

Faste uttrykk

  • sans og samling
    bevissthet, fatning, forstand
    • være fra, komme til sans og samling

samkome, samkomme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt samkoma, samkváma

Betydning og bruk

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’, av sam- og IV finne

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.
    Eksempel
    • trossamfunn, kirkesamfunn;
    • de helliges samfunn
    • forening
      • studentsamfunn, Militære samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner osv.)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunn;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • industrisamfunn;
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn

fest

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med ferie

Betydning og bruk

  1. religiøs høytid
  2. Eksempel
    • vi skal ha en liten fest i kveld;
    • bli invitert på fest;
    • arrangere en fest;
    • til hverdag og fest;
    • rydde opp etter gårsdagens fest;
    • ta seg en fest
  3. Eksempel
    • det er alltid en fest å komme dit

festlig

adjektiv

Opphav

norrønt festifligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller kjennetegner fest eller høytid;
    Eksempel
    • et festlig opptog;
    • ved festlige anledninger;
    • en festlig sammenkomst
  2. Eksempel
    • hun er festlig;
    • du kan tro vi hadde det festlig!

drikkelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sammenkomst der en drikker mye alkohol;
jamfør lag (5)

dansemoro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sammenkomst med dans
Eksempel
  • arrangere dansemoro