Artikkelside

Bokmålsordboka

avtale 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å avtaleavtaleravtalahar avtalaavtal!
avtaltehar avtalt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
avtala + substantivavtala + substantivden/det avtala + substantivavtala + substantivavtalende
avtalt + substantivavtalt + substantivden/det avtalte + substantivavtalte + substantiv

Betydning og bruk

  1. gjøre avtale (1 om;
    bli enige om (på forhånd)
    Eksempel
    • avtale å møtes;
    • avtale tid og sted;
    • avtale lønn
  2. brukt som adjektiv: planlagt, bestemt
    Eksempel
    • på avtalt sted;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spill