Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
verdiladet
,
verdilada
,
verdiladd
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med et (sterkt) positivt
eller
negativt verdiinnhold
Eksempel
verdiladede ord og uttrykk
Artikkelside
fortegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
for-
(
1
I)
Betydning og bruk
i matematikk
: tegnene + og – brukt foran tall for å markere positiv
eller
negativ verdi
i
musikk
: tegn som forhøyer
eller
senker en tone et halvt trinn
i overført betydning
:
benevnelse
;
karakter
(1)
Eksempel
med motsatt
fortegn
;
med negativt fortegn
Artikkelside
forskudd
,
forskott
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
betaling på forhånd
;
forhåndsytelse
Eksempel
be om et lite
forskudd
på lønnen
på forhånd
Eksempel
betale på
forskudd
Faste uttrykk
ta seieren på forskudd
erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over
selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd
ta sorgene på forskudd
bekymre seg for konsekvensene av et negativt utfall før en vet hva utfallet blir
;
bekymre seg unødig
det er ingen vits i å ta sorgene på forskudd
Artikkelside
forebygge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
fore-
Betydning og bruk
hindre at noe negativt skjer
Eksempel
forebygge
en ulykke
;
det er lettere å
forebygge
enn å helbrede
brukt som adjektiv
forebyggende arbeid
Artikkelside
drops
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
flertall
av
drop
‘dråpe’
Betydning og bruk
lite, hardt stykke av sukker og druesukker tilsatt smak av frukt, peppermynte, lakris eller lignende til å suge på
;
sukkertøy
Eksempel
fylte
drops
;
drops med bringebærsmak
Faste uttrykk
blandet drops
litt av hvert
publikum var blandet drops og bestod av alt fra skolebarn til pensjonister
både positivt og negativt
;
varierende
været på lørdag blir litt blandet drops
Artikkelside
dritt
,
drit
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drit
nøytrum
, av
drítr
‘skitt, skam’
;
av
drite
Betydning og bruk
avføring
(2)
eller
ekskrement
fra mennesker eller dyr
;
skitt
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Eksempel
tømme tanken med dritt fra utedoen
noe som er
umoralsk
eller
uønsket
;
skitt
(
1
I)
,
smuss
Eksempel
bli behandlet som dritt
;
jeg har opplevd mye dritt i livet
noe som er
skittent
;
skitt
(
1
I
, 2)
,
smuss
Eksempel
etter at vi hadde vasket, var det fremdeles mye dritt på gulvet
person som har gjort noe galt, og som en ikke liker
;
drittsekk
Eksempel
han er en
dritt
Faste uttrykk
ikke en dritt
ikke i det hele tatt
;
ikke noen ting
;
ingenting
(
2
II)
i helgen gjorde de ikke en dritt
;
jeg bryr meg ikke en dritt
kaste dritt på
snakke fornærmende eller nedsettende om eller til
politikerne kaster dritt på hverandre
;
jeg mener ikke å kaste dritt på henne
noe dritt
noe negativt eller uønsket
;
herk
for noe dritt!
dette været er noe dritt!
det er noe dritt å miste bussen
slenge dritt
snakke fornærmende eller nedsettende
de satt og slengte dritt med hverandre
;
vi slengte dritt til hverandre
;
slenge dritt om sjefen
Artikkelside
demon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘gud, ånd’
Betydning og bruk
ond ånd
;
djevel
Eksempel
drive ut
demoner
;
monstre og demoner
;
høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
(personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne
eller lignende
Eksempel
demonene i hodet
;
vi har alle våre demoner
;
konfrontere demonene sine
lavere guddom
;
ånd
Eksempel
en overmenneskelig demon som er verken god eller ond
Artikkelside
degenerere
verb
Vis bøyning
Uttale
degenereˊre
Opphav
av
latin
degener
‘vanslekte’, av
de-
og
genus
‘slekt’
;
jamfør
de-
Betydning og bruk
om art, organ
eller lignende
: utvikle seg negativt
;
bli gradvis dårligere
Eksempel
lokale laksestammer degenereres
brukt som adjektiv
degenererte og pjuskete ulver
;
degenererende sykdommer som alzheimer og parkinson
forfalle moralsk eller åndelig
Eksempel
degenerere som menneske
brukt som adjektiv
degenerert kunst
Artikkelside
belaste
verb
Vis bøyning
Uttale
belasˊte
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
legge tyngde eller press på
;
utsette for en viss påkjenning
;
tynge
Eksempel
belaste
en bjelke
;
belaste
en muskel
;
han er
belastet
med en rekke verv
;
være arvelig belastet med noe
brukt som adjektiv
et hardt
belastet
strømnett
;
kriminelt belastede ungdommer
;
tungt belastede rusmiddelmisbrukere
;
et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
debitere
Eksempel
belaste
en konto
Faste uttrykk
belastet begrep
negativt ladet
begrep
planøkonomi har blitt et belastet begrep
Artikkelside
behefte
verb
Vis bøyning
Uttale
behefˊte
Opphav
fra
lavtysk
‘binde fast, fengsle’
Betydning og bruk
bebyrde
med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
Eksempel
han har
beheftet
eiendommen sterkt
;
leiligheten er
beheftet
med gjeld
forbundet med noe negativt
;
belemret med
Eksempel
en prognose beheftet med usikkerhet
;
rapporten er beheftet med en rekke faktafeil
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100