Bokmålsordboka
bebyrde
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bebyrde | bebyrder | bebyrda | har bebyrda | bebyrd! |
bebyrdet | har bebyrdet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bebyrda + substantiv | bebyrda + substantiv | den/det bebyrda + substantiv | bebyrda + substantiv | bebyrdende |
bebyrdet + substantiv | bebyrdet + substantiv | den/det bebyrdede + substantiv | bebyrdede + substantiv | |
den/det bebyrdete + substantiv | bebyrdete + substantiv |
Uttale
bebyrˊdeOpphav
fra tysk; jamfør byrdeBetydning og bruk
legge byrder på
Eksempel
- jeg vil ikke bebyrde deg med mer;
- landet er bebyrdet med en stor statsgjeld