Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

overspising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å overspise
Eksempel
  • være plaget av indre uro som fører til overspising

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen

nervøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

det å være nervøs;
psykisk uro;
Eksempel
  • være plaget av nervøsitet

idke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av idke (2

Betydning og bruk

urolig venting;

heksegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i folketro: gryte (1) brukt av heks (1) til å koke tryllemidler i
  2. i overført betydning: sted preget av hektisk uro eller forvirring
    Eksempel
    • OL-byen var en sydende heksegryte

nage

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt naga ‘gnage’

Betydning og bruk

plage psykisk
Eksempel
  • han nages av vond samvittighet;
  • hun var naget av uro
  • brukt som adjektiv:
    • en nagende tvil

mage 1, mave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Betydning og bruk

  1. sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen;
    Eksempel
    • kua har fire mager
  2. fellesbetegnelse for magesekk og tarmkanal
    Eksempel
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Eksempel
    • ha dårlig mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • løs mage
  4. overkroppens forside mellom brystet og underlivet;
    Eksempel
    • ligge på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særlig på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Eksempel
    • begynne å få mage;
    • kvinner med barn i magen
  6. i overført betydning: område i mageregionen, der en synes å merke følelser som spenning, uro og lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug i magen;
    • det kribler i magen;
    • det knøt seg i magen;
    • barn som går med en klump i magen og gruer seg til jul

Faste uttrykk

  • gå med en … i magen
    ha ambisjoner om å bli (det nevnte)
    • studenter som går med en gründer i magen
  • ha is i magen
    være kald og rolig i en kritisk situasjon;
    ikke miste fatningen;
    holde hodet kaldt
  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage

kompensere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin compensare ‘veie opp’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • økte utgifter må kompenseres ved høyere priser;
    • tapt arbeidsfortjeneste vil bli kompensert
  2. i fysikk: utjevne (for eksempel feil på måleutstyr)
  3. motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper
    Eksempel
    • kompensere for sin indre uro med å være sykelig ryddig