Artikkelside

Bokmålsordboka

idke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen idkeidkenidkeridkene
hunkjønnei/en idkeidka

Opphav

av idke (2

Betydning og bruk

urolig venting;