Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kirkerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av rettsregler som både gjelder det indre livet i en kirke og forholdet til andre trossamfunn og staten;
jamfør kanonisk (1)
Artikkelside

kirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammelengelsk cirice, cyrice; fra gresk , av kyri(a)kon ‘som hører til Herren’, av kyrios ‘herre, gud’

Betydning og bruk

  1. bygning til kristen gudstjeneste;
    Eksempel
    • kirken var fullsatt;
    • kirken lå midt i bygda
  2. kristent trossamfunn
    Eksempel
    • prestene i Den norske kirke;
    • den lutherske kirke

Faste uttrykk

  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • den kristne kirke
    alle kristne kirkesamfunn
Artikkelside

ikke-kristen

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er kristen (2, 1);
som ikke tilhører kristendommen
Eksempel
  • ikke-kristne elever;
  • ikke-kristne trossamfunn
Artikkelside

herrnhuter

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Herrnhuter; etter navnet på byen Herrnhut (‘Herrens beskyttelse’) i Sachsen, grunnlagt av medlemmene i herrnhuterbevegelsen

Betydning og bruk

medlem av et pietistisk, protestantisk trossamfunn, grunnlagt i Sachsen i 1722
Artikkelside

geistlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

presteviede innenfor et trossamfunn;
Artikkelside

geistlig

adjektiv

Uttale

gæiˊstli

Opphav

fra lavtysk eller tysk Geist ‘ånd’

Betydning og bruk

  1. som gjelder trossamfunn eller presteskap
  2. brukt som substantiv: presteviet person
Artikkelside

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn
Artikkelside

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’, av sam- og IV finne

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.
    Eksempel
    • trossamfunn, kirkesamfunn;
    • de helliges samfunn
    • forening
      • studentsamfunn, Militære samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner osv.)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunn;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • industrisamfunn;
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn
Artikkelside

reformere

verb

Opphav

fra latin ‘forme på ny’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • reformere samfunnet
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • reformerte kirker
    de protestantiske trossamfunn som ble grunnlagt av Zwingli og Calvin
Artikkelside
Side 2 av 2