Bokmålsordboka
herrnhuter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en herrnhuter | herrnhuteren | herrnhutere | herrnhuterne |
Opphav
av tysk Herrnhuter; etter navnet på byen Herrnhut (‘Herrens beskyttelse’) i Sachsen, grunnlagt av medlemmene i herrnhuterbevegelsenBetydning og bruk
medlem av et pietistisk, protestantisk trossamfunn, grunnlagt i Sachsen i 1722