Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 1722 oppslagsord

reaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av reagere

Betydning og bruk

  1. utslag, handling eller forandring som en påvirkning eller henvendelse framkaller
    Eksempel
    • framkalle negative reaksjoner;
    • få kraftige reaksjoner på prisøkningen;
    • reaksjonen på talen var sterk;
    • budsjettet skapte sterke reaksjoner;
    • da det hele var over, meldte reaksjonen seg
  2. politisk retning som går ut på å hindre reformer og gjenopprette gamle tilstander;
  3. retning eller bevegelse som opponerer mot en herskende retning
    Eksempel
    • nyromantikken var en reaksjon mot realismen
  4. i medisin: forandring framkalt av ytre påvirkning
    Eksempel
    • få en allergisk reaksjon
  5. i fysikk: tilbakevirkende kraft;
  6. kjemisk prosess, for eksempel at stoffer spaltes eller danner nye forbindelser
  7. i biologi: bevegelse eller lignende som blir framkalt av en ytre påvirkning
    Eksempel
    • refleks er en automatisk reaksjon
Artikkelside

rassikre

verb

Betydning og bruk

sikre et område mot ras
Eksempel
  • rassikre veiene
Artikkelside

rassikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å sikre et område mot ras
Eksempel
  • sørge for rassikring på en veistrekning
Artikkelside

punchingball

substantiv hankjønn

Uttale

pønˊsjingbål, pønˊsjingball

Opphav

av engelsk punch ‘slag’

Betydning og bruk

  1. opphengt ball som boksere slår mot under trening
  2. i overført betydning: person som blir utsatt for stadige angrep fra andre;
Artikkelside

punker, pønker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av punkrock
  2. person som ved karakteristisk klesdrakt, hårfasong og opptreden demonstrerer mot det etablerte, borgerlige samfunnet
Artikkelside

pulje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vi slapp inn på museet i puljer
  2. avdeling i idrettskonkurranse der deltakerne konkurrerer mot hverandre
    Eksempel
    • de vant puljen
  3. (beholder til) innsats i spill;
Artikkelside

prøve 2

verb

Opphav

norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov

Betydning og bruk

  1. granske noe, for eksempel for å finne ut hvilke egenskaper det har;
    undersøke, kontrollere, teste
    Eksempel
    • de prøvde stoffets motstandsdyktighet mot kjemikalier;
    • hun har prøvd en ny bil;
    • læreren prøvde elevene i grammatikk;
    • saken vil bli prøvd for retten
    • brukt som adjektiv:
      • hun sendte ham et prøvende blikk
  2. øve inn;
    framføre på prøve (1, 3)
    Eksempel
    • teateret prøver nå på en ny komedie
  3. gjøre et forsøk på;
    Eksempel
    • jeg prøvde å komme tidsnok;
    • vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
  4. (la noen) møte motgang eller lignende;
    jamfør prøvet
    Eksempel
    • hun har fått prøve litt av hvert
    • brukt som adjektiv:
      • de møtte en hardt prøvd sivilbefolkning

Faste uttrykk

  • prøve krefter
    finne ut hvem som er sterkest
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • prøve noe på
    ta på seg noe for å se om det passer
    • du må prøve skoene på før du kjøper dem
  • prøve seg fram
    gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen
    • de prøvde seg fram til den beste oppskriften
  • prøve seg på noen
    nærme seg noen for å forsøke å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
    • han hadde prøvd seg på henne hele kvelden
  • prøve seg på noe
    gjøre et forsøk på noe
    • han kan snart prøve seg på den store bakken
  • prøve ut
    teste
    • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

prøve ut

Betydning og bruk

teste;
Se: prøve
Eksempel
  • han prøver ut et nytt medikament mot høyt blodtrykk
Artikkelside

provent

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próvenda, próventa, fra latin; jamfør prebende

Betydning og bruk

om eldre forhold: livsvarig underhold i et kloster mot godgjørelse, for eksempel at en avstod gods
Artikkelside

pynt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av middelalderlatin puncta ‘spiss’

Betydning og bruk

framspring, ytterste del av odde eller nes;
kant ut mot stup
Artikkelside
Side 2 av 173