Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

vitnesbyrd

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt vitnisburðr

Betydning og bruk

  1. utsagn bygd på personlig kjennskap
    Eksempel
    • komme med et vitnesbyrd;
    • et gripende vitnesbyrd
  2. i religiøst språk: bekjennelse fra troende
    Eksempel
    • et personlig vitnesbyrd
  3. tegn, bevis
    Eksempel
    • et vitnesbyrd om framgangen
  4. dokument som viser at en har bestått eksamen;

tale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å si noe;
    snakk, prat
    Eksempel
    • uttrykke seg i skrift og tale
  2. noe en sier;
    måte å uttrykke seg på
    Eksempel
    • dette var klar tale
  3. Eksempel
    • en film med norsk tale
  4. det en sier til et publikum om et emne i en bestemt hensikt;
    Eksempel
    • hun holdt tale i bryllupet
  5. Eksempel
    • tallenes tale

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • de prøvde å få ministeren i tale
  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • ikke tale om
    det kommer ikke til å skje;
    det er utelukket
    • jeg går ikke på festen. Ikke tale om!
  • tale er sølv, men taushet er gull
    det er ofte bedre å tie enn å si noe
  • talens bruk
    taleevnen
    • han mistet talens bruk
  • være på tale
    være gjenstand for drøfting;
    bli nevnt som en mulighet;
    være aktuell
    • det var på tale å legge ned bedriften
  • være tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om et trafikkuhell

vitnemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vitnemålet som felte gjerningspersonen
  2. i religiøst språk: vitnesbyrd (2)
  3. dokument som viser at en har bestått eksamen eller er ferdig med en utdannelse;
    Eksempel
    • få vitnemålet;
    • ha gode karakterer på vitnemålet

vitne 2

verb

Opphav

norrønt vitna

Betydning og bruk

  1. uttale seg som vitne (1, 2)
    Eksempel
    • vitne falskt;
    • vitne mot noen;
    • hun vitnet i en rettssak
  2. være bevis på;
    vise
    Eksempel
    • det økte medlemstallet vitner om stor aktivitet
  3. i religiøst språk: avlegge vitnesbyrd (2)
    Eksempel
    • reise seg opp og vitne på bedehuset;
    • hun ble vakt og vitnet for venner

prov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (1

Betydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    Eksempel
    • spilleren viste prov på god form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    Eksempel
    • et fellende prov

testimonium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin testis ‘vitne’

Betydning og bruk

(skriftlig) vitnesbyrd, vitnemål

martyrium

substantiv intetkjønn

Uttale

martyˊrium

Opphav

gjennom latin, fra gresk ‘vitnesbyrd’; jamfør martyr

Betydning og bruk

  1. langvarig lidelse

monument

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av monere ‘minne på’

Betydning og bruk

historisk bevis
Eksempel
  • reise et monument over en stor kunstner;
  • brua står der som et monument over en feilslått politikk

gripende

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør sterkt inntrykk;
betagende, fengslende, rørende
Eksempel
  • en gripende film;
  • et gripende vitnesbyrd;
  • et gripende øyeblikk

bevitne

verb

Uttale

bevitˊne

Opphav

av vitne (2

Betydning og bruk

  1. avlegge vitnesbyrd om;
    Eksempel
    • jeg kan bevitne at han var til stede;
    • episoden er godt bevitnet
  2. bekrefte med sin underskrift
    Eksempel
    • rett avskrift bevitnes

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vitnesbyrd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitnisburðr

Tyding og bruk

  1. utsegn bygd på personleg kjennskap
    Døme
    • kome med eit vitnesbyrd;
    • rangt vitnesbyrd
  2. i religiøst språk: vedkjenning frå truande
  3. teikn, prov
    Døme
    • eit vitnesbyrd om framgang
  4. dokument som viser at ein har bestått eksamen;

vitnemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vitnemålet som felte gjerningspersonen
  2. i religiøst språk: vitnesbyrd (2)
  3. dokument som viser at ein har bestått eksamen eller er ferdig med ei utdanning;
    Døme
    • få vitnemålet;
    • ha gode karakterar på vitnemålet

vitnemøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i religiøst språk: møte med vitnesbyrd (2)

vitne 2

vitna

verb

Opphav

norrønt vitna; av vitne (1

Tyding og bruk

  1. uttale seg som vitne (1, 2)
    Døme
    • vitne falskt;
    • vitne mot nokon;
    • han vitna i ei rettssak
  2. vere prov på;
    stadfeste
    Døme
    • det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
  3. i religiøst språk: gje vitnesbyrd (2)
    Døme
    • reise seg opp og vitne;
    • ho vitnar for Gud og Kristus

dokument

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘(lærerikt) døme, prov’; av dosere (1

Tyding og bruk

  1. skriftleg utgreiing som kan brukast som bevis;
    Døme
    • eit historisk dokument;
    • dokument i ei straffesak;
    • kjøpekontrakten er eit viktig dokument
  2. elektronisk tekst som kan lagrast og redigerast ved hjelp av eit tekstbehandlingsprogram

testimonium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin testis ‘vitne’

Tyding og bruk

(skriftleg) vitnemål, vitnesbyrd;

skotsmål, skottsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk skudsmål

Tyding og bruk

skriftleg eller munnleg vitnesbyrd eller attest;
Døme
  • gje nokon eit godt skotsmål;
  • utelivsbransjen i byen fekk gode skotsmål